Skall

Jeg brekker meg mot kanten av glasset. Jeg knepper opp som et eggeskall. Jeg er plaskende plomme og blank hvitte mot fingrene dine. Du får meg ikke hel igjen. Du får heller finne en kopp og ha innmaten i, bestemme deg for om du vil skille gulen fra hvitten eller lage eggidosis av meg. Vil du skille meg eller blande meg, kjære? Du kan ikke lime lille trille, så da er det like greit å mekke omelett med det samme. Hvordan vil du ha eggene dine? Knust. Ja. Knust. I beste fall sunny side up.

Skjelving

Da jeg våknet var hjertet mitt blitt forvandlet til en fuglunge – en sped, skvikende stakkar. Den skalv og gned seg mot innsiden av ribbena mine. Den pep langt inne under kjøtt, fett og hud. Jeg krøket meg sammen i sengen. Jeg greide ikke røre meg. Fuglen i brystet ristet svakt, en frastøtende blanding av ynde og ynkelighet. Jeg takler hjertebank. Jeg kjenner følelsen av at hjertet knyter seg og hamrer blod ut i kroppen min. Hjerteskjelven gjorde meg svimmel og maktesløs. «Ikke vær redd» hvisket jeg ned mot brystkassen. «Ikke fly din vei.»