Fra dagboken til en storbyjeger:
Jeg spiser pinnsvin. Jeg svelger sprelske, stikkende smådyr.
Pinnsvin med melk.
Jeg setter ut en skål melk i hagen.
«Så snill du er mot smådyrene!» sier naboene. De vet ikke at jeg har superklissete klister rundt skålen, så pinnsvinene blir sittende fast. Deretter er det bare å ta på polvottene og gå på pinnsvinplukketur.
De står og spreller i limet rundt melkeskålen og vet ikke hvor de skal gjøre av seg. Vips! Så har jeg kurven full av kravlende piggeballer med snute.
Jeg synger selvfølgelig sang mens jeg går på jakt. Jeg har lest Hakkebakkeskogen, og vet hvordan man er ordentlig rovdyr.
«Snuse her og snuse der! Nå må jeg få litt og spise! Hei, små dyr, kom her, kom her! Hør min pinnsvinspisevise!»
Vet du hvordan man laget pinnsvinstek i gamle dager? De pakket pinnsvinet inn i leire, så det så ut som en leirklump. Deretter slang de dyret i åpen ild og lot det stekes til leiren var tørr og sprø. Når det var ferdigstekt, knuste de leirklumpen og piggene ble hengende igjen i leiren. Tilbake lå en liten, lyserød klump med nystekt pinnsvinkjøtt.
Selv liker jeg pinnsivnene rå. Jeg liker at jeg blander blod med dyret i munnen min. Jeg biter pinnsvinet og pinnsvinet stikker meg. Det smaker ikke godt, men det er en fair fight. Tilbake til naturen, sier nå jeg.
Spis som en mann. Spis pinnsvin.
juni 2, 2009 kl. 10:19 pm
Jeg har ett ord til deg: Karma!