Jeg har barbert av meg håret. Badet er dekket av et mykt teppe som glimter blankt og gyldent. Nå ser jeg hodet mitt- en ru, naken klode. Ansiktet har ingen rammer mer, børsten har mistet sin funksjon. “Kvinneligheten din! Hva har du gjort med kvinneligheten din?” Mamma er skrekkslagen. Selv er jeg fattet som en munk og spyler håret -eller var det kvinneligheten?- ned i do.
“Det er et uttrykk for sorg.” sier morfar når han hører det. Fetteren min har kjøpt hårstrikker til meg i julegave. Han rødmer når jeg pakker opp. Jeg går på skoleball med nakent, snauklipt hode og tykt med sort rundt øynene. En av guttene spytter meg i ansiktet. “Det er ingen gutter som vil ha deg når du er så stygg!” sier gymlæreren min. “Jeg liker ikke gutter, “ sier jeg.
Så er de stille, hvertfall når stille når jeg er tilstede. Det gamle livet mitt er over og jeg får nye veier, nye venner. Når håret vokser ut, blir det sjokkrosa. Har jeg på meg skjorte er det ingen som kan se om jeg er mann eller kvinne. Jeg er et rosahåret vesen i skjæringspunktet. Denne våren kysser jeg en jente. Hun heter Marie og lukter lipgloss og mentolsigaretter.
Vi bader i fontener, blir kastet stupfulle ut av utesteder og spiser lakrislisser fra hver vår kant. Til leppene våre møtes. Jeg lærer fort at det å kysse Marie er det mest provoserende i hele verden. Etter å ha kysset henne i skolegården hennes, må lærerne slepe meg ut og avsted. “Du gjør klassene helt gale! Du kan ikke være her! Det der er sykt!” Etter det vet hele byen hvem jeg er, og plutselig skal jeg ha ligget med en mengde ukjente mennesker. “Vil du være med på trekant?” kan vilt fremmede gutter spørre meg om når vi er ute og går.
Noen ganger stopper det biler ved siden av meg og hender fra fulle guttegjenger strekker seg ut etter meg. Marie og jeg skjønner at vi har tilgang på et heftig virkemiddel. Vi gjentar suksessen foran lederen i Østfold Krf når han holder valgkamptale. Securitas river oss fra hverandre. Vi blir mange med kjærester med feil kjønn, mange med rare klær og feil hårfarve. Vi går sammen- for beskyttelse.
Marie og jeg er på tivoli sammen og noen flyr på oss. Noen har stinkspray, noen har egg. Vi er homo-fitte-hore-satanister og det er greit å slå oss. Når vi har fest må vi sette ut vakter så det ikke skal komme biler fulle av wunderbaum og blonde gutter med lærjakke og balltre. Politiet vil ta oss på grunn av de søtluktende sigarettene vi røyker, gjengene fordi guttene har sminke.
Vi bor på kaffebarene når vi har penger, i parken når det ikke regner og i avkrokene av kjøpesenteret når ingen kaster oss ut. Vi blir flere og flere. Det året jeg fyller fjorten tråler vi byen som en egen gjeng. Vi vet Alt. Diskusjonene springer fra anarkisme til analsex, fra wicca til Wittgenstein. Jeg er definitivt yngst i forsamlingen, og selvtilliten vokser mange meter ved at jeg omgås folk på 19-20.
Sommerferien går med til improviserte dansenummer, gruppesex og prosjekt “drita i en uke”. Vi har ingen fellesagenda, ingen enighet utover det at vi er mot. “Fuck the system” skriver Marie til meg på ryggsekken min. Vi er genuine. Sommeren risler mellom fingrene på oss. Høsten har ulike presanger til oss. Noen får selvtillitt, noen hjemmelaget tattis, noen opphold på avrusning. Du får HIV.
